Beplantning av skråninger

Beplantning til skråninger velger man utifra solforhold, og tilgang til vann. Er skråningen på en fjelltomt, er det ofte mye sol og lite vann, ligger skråningen på en skyggefull plass med mye fuktighet tilgjengelig, har det ofte dannet seg et tykt lag med jord.

Naturen vil til enhver tid sørge for å dekke til hvert eneste ledige sted det finner med planter som er tilpasset vekststedet. I vår egen hage og parkanlegg kaller vi disse plantene ofte ugress, men dette ugresset har en viktig funksjon; å dekke til verdifulle ressurser i jordsmonnet. 

Spesielt viktig er dette i skråninger, der kraftig regn og vind kan både blåse og skylle bort viktig næring og grobunnen, som plantene trenger til å overleve. Så et av hovedprinsippene med å skape gode vekstvilkår i en skråning, er å sørge for at jorden er beskyttet for vind og vær. 

 

Tenker man langsiktig på beplantning av skråninger, vil plantene være med på å beskytte, men også holde på plass jorden, så den ikke sklir nedover. I Norge har vi flere eksempler med steder som har kvikkleire, men også mindre skråninger trenger befestning. Lave stauder og lave gresstyper befester jorden 30-50 cm med sine røtter, og høyere stauder og gresstyper har i snitt røtter som går 1 meter ned i jordsmonnet. Busker og lave trær skyter røtter 1-2 meter ned i bakken, i søken etter vann og næring. Når det kommer til trær, vil disse søke nedover i bakken til røttene finne pålitelige vannkilder, og dette kan være fra 10-100 meter ned i bakken.